Utvikling eller forandring?

Utålmodig kjemistudent foran et byggverk at reagensrør, slanger og kolber: - Endelig skjer det noe!

To gamle klassekamerater møtes: - Du har jommen forandret deg siden sist!

Ensom, gammel mann til fastlegen sin: - All motgangen i livet mitt har bare gjort meg sterkere!

Norsk avis i 30-årene: - Det har skjedd en imponerende utvikling i Tyskland de siste årene!

Engelsk forsker på 1800-tallet: - Hm... disse fuglene likner på hverandre! De må ha utviklet seg!

Vi liker å tro at når ting forandrer seg, da er det utvikling som skjer. Spesielt siden opplysningstiden og den industrielle revolusjonen har det blitt mer vanlig at vi tenker sånn. Vi har liksom utviklet oss, alt utvikler seg, vi er blitt smartere, og vi vet mer enn man gjorde før.

Det klør litt i øret, gjør det ikke?

For den som ikke vet bedre, kan all forandring se ut som utvikling. Men forandring er bare at noe ser annerledes ut enn det gjorde før. For at utvikling skal finne sted, er det mer som må til. Man trenger kunnskap om mekanismen eller systemet som skal utvikles, man trenger kunnskap om området dette skal fungere i, og man trenger evner og verktøy til å bruke denne kunnskapen og gjøre de nødvendige og riktige oppgraderingene av systemet.
Det er noen som faktisk tror at avanserte maskiner kan bli til ved tilfeldighet, bare tilfeldighetene får nok tid på seg – som om ikke rust, slitasje og generelt forfall hadde revet alt fra hverandre innen noe glupt skulle "oppstå", som de kaller det.

En forandring som av mange blir tatt for å være utvikling, er det som skjer i naturen når en art i løpet av noen generasjoner skifter farge eller endrer på fasongen. Dette er ingen utvikling, men kun at den genetiske informasjonen som allerede finnes der ”går seg til” i forhold til omgivelsene sine. F.eks. kan det i et kull med fugler være noen som er lysere enn de andre, og dette gjør at de i lyse omgivelser vil ha lettere for å kamuflere seg og derfor overleve og bringe videre sine arveanlegg. Etter noen generasjoner med slik favorisering av lys fjærdrakt, kan fuglene endre farge ganske drastisk og pr definisjon også bli en ny art (dvs. at de i naturlige omgivelser ikke parer seg med mørkere fugler lenger). Fuglene har ikke fått noe tillegg i genetisk informasjon eller noen videreutvikling av arvematerialet - det som har skjedd, er at arvematerialet har fått en hårklipp i naturens frisørsalong. Tilsynelatende noe nytt, men egentlig bare kosmetikk.

Problemet til darwinistene i denne sammenhengen er at de roter med forståelsen av utvikling og forandring. Det er som om jeg skulle ha påstått at min lekre stereoforsterker, Bladelius Thor Mk II, utviklet seg de tre første månedene den var i bruk fordi lyden forandret seg og ble bedre. Men sannheten er at det var ingeniørene i Bladelius Design Group i Sverige som utviklet denne forsterkeren, vel vitende om at forsterkeren vil bruke noen måneder på å bli varm i trøya og ”gå seg til”, før den produserte best lyd.

Selv de enkleste organismene i naturen inneholder mer hi-tech enn min supre forsterker. Men når svenskene utvikler et ny versjon av forsterkeren, kanskje en Mk III, satser de ikke på at tilfeldigheter skal få den til å utvikle seg, slik Darwin trodde om naturen. De søker heller mer kunnskap, erfaring og bedre teknologi. I ingeniørverdenen er det også slik at dårlige forsterkere og systemer ”dør ut” og nye ”oppstår”, men da er det alltid menneskelige evner og kunnskap som driver denne utviklingen, ikke forsterkeren selv, slik Darwin tenkte om teknologien i amøber og mennesker. Hvem vet – om noen tusen år inn i framtiden vil det kanskje være sånn at datamaskiner og roboter selv driver en slik utvikling, men da er det pga. at intelligente mennesker i utgangspunktet har evnet å lage dem slik, ikke fordi at tilfeldige feil (mutasjoner) i dataprogrammet gjorde at de fikk en slik evne.

Forklaringen på artenes opprinnelse er på et eller annet nivå nødt til å inneholde intelligens og skaperevne. Darwins utviklingslære bør derfor få følgende oppgradering, med fokusskifte fra tilfeldighet til design: Hver gang trylleformularet om at noe oppstod blir brukt, må det heller stå at det av en eller annen grunn opptrer intelligent designet.

Om det er the force fra Star Wars eller en snill eller slem gud der ute et sted som har skapt alt – eller om det finnes en annen forklaring – det er en annen diskusjon. Men det er ingen logikk i at materie organiserer seg selv til å bli avanserte skapninger eller hi-end-forsterkere.